The world according to Hege

Skriver fra et slitt tastatur mestem uten bokstaver på stedet vi bor på i Phi Phi island, så ignorer fremtidige skriveleifer og tilsvarende. Igår ankom bror og jeg Phi Phi Island nær Phuket i Thailand. Og jeg hadde en nær perfekt dag. Innholdet av dagen var ikke så uten om det vanlige, sånn rent bortsett fra at jeg er i Thailand og alt er nytt.. dagen begynte da vi ble plukket opp på hotellet vi bodde 7.10. Vi kjørte opp og ned snirklete veier før vi ankom Phuket havn og ombordsteg fergen. Vi fant oss et sted på dekk som viste seg skulle være i skyggen. (Ja vi er solhungrige nordemenn som forertekker sol, men etter en måned nær ekvator er det liksom ikke så farlig lenger.) Da båten begynte å kjøre kom vinden avkjølende over oss og vi konsumerte en liten matbit. Vi satt der vedsiden av hverandre uten å si noen ting. Det er det som er det fine med søsken, eller en god venn at man ikke trenger å snakke, bare være sammen med sine egene tanker. Jeg har ikke hørt på musikk på lenge, så jeg tok frem bokem min som Silje så flott anbefalte “Love, Eat, Pray”. Den er magisk. Thomas tilbød seg en øreplugg fra iPoden og musikken som fylte øret mitt var Moby med “True Blue” Jeg følte at alt var perfekt. Da vi ankom øya, betalte vi for et hotelrom som lå ganske usentralt til. Vi gikk dit og syns det var alt for langt unna og ville derfor ha pengene tilbake slik at vi kunne få noe bedre. Det gjorde vi og fikk et hotel som lå midt i sentrum og 80 m fra stranden for 750 baht per natt.

Vi dro på stranden og jeg solte meg og leste mens bror snorklet rundt. Det var utrolig vakkert. Tilfeldigvis lå det noen norsle jenter ved siden av meg som bror hadde vekslet noen ord med før han forlot meg for undervannsutforskning. Det eneste de jentene pratet om var diverse klager om ymse ting, og begravet meg selv i boken for å unngå konversasjon. Jeg er dessverre sånn at når jeg leser bok, så leser jeg dem fullt og helt. Jeg forvinner helt fra verden derfor leser jeg aldri når jeg har andre ting å gjøre enn å være på ferie. Etter en time kom bror opp til overflaten og kunne konstantere at den hvite fargen hans var byttet opp med en kledlig rød en. Han kunne videre informere om at det var tydelig at tsunamien hadde røsket opp alt korallrevet og at det så ut som en “gravplass” derunder. Etter en liten lunsj tok vi en nap før vi labbet opp alle de maaaange trappetrinne til viewpointen som lå høyt oppe på et fjell/ (dette er også tsunami rømmingsveien, greit å vite). Etter mamge fine snapshots dro vi ned i gjen og tilbrakte solnedgangen på stranden. Veldig vakkert det og. Etter middag dro vi ut til alle utestedene langs stranden med alle de andre turristene og satt oss med en kald øl av merket “Leo” på noen strandstoler. Vi begevet oss bortover og fant et stede der vi satt ned på stranden i vannkanten og bestilte hver vår Mojito (ikke fra en bøtte som så mange andre gjorde). De spilte live musikk og spilte slager på slager; Red hot chillipeppers, Guns n roses, The killers, James brown, ja you name it! Jeg forlot åstedet for en liten tur tilbake til hotelet for en tur på toalettet (husk bare 80 m å gå) og kom tilbake til å se bror i en intens kamp av “stolleken”. Han tapte bittert og skylte på dårlige regler. Jeg tok kvelden ved 23 tiden og lot bror være igjen. Han klarer seg så fint alene. Jeg priorterte da et matprogram på tv iteden for strandfesting. Yestydelig at jeg nærmer med 25 årsdagen med stormskritt.

Jeg våknet tidlig idag og spurte bror om han ville jogge. Han var ikke med og ville heller sove så jeg gikk heller for å spise frokost oog lese bok og blogge.

Her sitter jeg nå med en indre harmoni uten å stesse despor over at jeg ikke har jobb nå jeg kommer hjem og at pengene begynner å ta slutt for første gang siden jeg forlot Norge. Ok på tide å vekke bror, og komme meg inn til aircondition og deoderant. (svetten begynner å renne og mygene begynner med sin frokost urk)  Håper alle har hatt en så fin ferie som meg. Og tusen takk til Silje for anbefaling av bok! (leser på engelsk siden norske oversettelser er litt vriene å fä tak i her omkring) Savner alle de fine vennene riktig nok, men jeg skal nok se dere snart