Og vips var et kvart århundre over..
“And in the end, it’s not the years in your life that count. It’s the life in your years.” – Abraham Lincoln
Dette er siste dagen som 24-åring, imorgen har et kvart århundre passert siden dagen jeg ble født den 23. juli 1985. Jeg har da feiret 25 bursdager, legg til tre dager og man har bursdager tilsvarende en hel februar. Totalt 600 timer i bursdagsrus. Syv statsministerer har vært på ferie (sannsynligvis) og totalt ni regjeringer har styr Norge siden jeg ble født. Som sommerbarn blir man aldri sunget for på skolen, aldri får være inne i friminuttene og tegne på tavlen, og vennene er sort sett bortreist på ferie. Men på en annen side, man opplever aldri sludd på bursdagen sin 
I kveld drar Daniel og jeg til Bali, som forøvrig er bursdagsgaven hans til meg (fjo, bra jeg kjøpte ny mobiltelefon på egenhånd). Gaven består av flybilletter og hotellopphold og greia er, at jeg vet ingenting. Ingenting om hotell, ingenting om stedet, ingenting. Jeg gleder meg veldig! Vi reiser i kveld og kommer hjem rundt midnatt på søndag.
Dette er ikke den eneste bursdagen jeg feirer i utlandet. Når man har bursdag den 23 juli er det jo alltid midt i sommerferien og da kanskje mer naturlig å være utenlands enn ellers i året. Riktignok tror jeg bare at det er tre bursdager som jeg ikke har tilbragt hjemme, Cuba 2008, Spania 2002 og Sverige, hmm 1994?
Det eneste jeg savner med å ikke lenger være barn er evnen til total euforia på selve dagen, de siste ti årene vil jeg si at “berg og dalbane entusiasmen” har uteblitt. Kanskje turen til Bali kan gjennopprette den gamle gode bursdagsfølsen. For å være helt ærlig, så spiller det ikke så stor rolle. Jeg skal feire når jeg kommer hjem med vennene mine og (oh yeah) JEG SKAL TIL BALI!
Hva er din beste/mest minneverdige bursdag?
/Klem fra morgendagens bursdagsbarn!
“The secret to staying young is to live honestly, eat slowly, and lie about your age.” – Lucille Ball
