The world according to Hege

Jeg så Silje hadde blogget om vår lille tur til bokhandleren på lørdag. Jeg kan da ikke være dårligere enn å blogge om min egen fangst. Ja, jeg kan jo si det samme som Silje at jeg kjøpte en som faglig påfyll og en om personlig utvikling.. Du kan jo gjette hvilken som er hvem. Jeg stod å vurderte en bok om financial modeling in excell, den var som en dobbel murstein og selv om jeg merker at jeg skulle ønske jeg hadde tatt mer utdanning i finans, droppet jeg det..

“How to get things done – without trying to hard” er en bok jeg tenker kommer til å hjelpe meg med ryddeproblemtikken min. Eller det er ikke et problem, mer et bare mangel på at det blir gjort. Ever… Også har jeg en plan om at det kanskje kan hjelpe med strukturere meg litt bedre og ikke falle i multitaskingsfella, selv om jeg må si selv at jeg er ganske god på det. Likevel, jeg er fristet til å lese den andre boken først.. Er det litt ironisk eller?

Den andre boken handler om Randomness, rettere sagt Fooled by Randomness – The hidden role of Chance in Life and in the Markets av Nassim Nocholas Taleb. (Han som har skrevet, den bestselgende business boken “The black swan” Skal lese deg og jeg). Passer veldig bra med det jeg jobber med om dagen, og gleder meg til å kaste meg over sidene. Får vel slenge med en bokanmeldelse når jeg har lest ferdig. Hmm det er bare crap på TV i kveld.. Tror jeg begynner i kveld <3

Oh en ting til som ikke har noe med de tingene jeg har skrevet over.. Fant en dødskul video om placebo.

/Hege

Jeg har nå kommet hjem fra Pakistan og er i leiligheten min, til tross for at husnøklen min forsvant et sted mellom hotellet og en av fem sikkerhetssjekkene på Islamabad Int Airport. Seriøst, i løpet av de to siste ukene har jeg har mest kroppskontakt med (kvinnelig) sikkerhetspersonell på flyplasser. Heldigvis påkledd, men det var en god del boobgrabbing som ikke norskesikkerhetsvakter prioriterer.

Back to business, jeg skal fortelle om mitt inntrykk av hvordan det var å jobbe hos Telenor Pakistan. Men først et bilde fra vinduet hos TP.

Ingenting er som løse kyr og bøfler utenfor kontorvindu.. Kunne gjerne tenke meg det på fornebu også

På TP er det åpnet kontorlandskap sånn som på Telenor i Norge, dette er ikke vanlig praksis i Pakistan. Vanlig praksis er at sjefen har et egent kontor som man må booke tid for å kunne snakke med. Hos TP kan man bare gå bort til pulten til sjefen og snakke med han. Det er en uformell atmosfære og folk går kledd som de vil. Vanlig arbeidstid er fra 9-18 selv om mange jobber mye mer.

Folk er veldig lett å jobbe med, det er lite kjønnsforskjeller på arbeidsplassen, selv om det MYE flere menn enn kvinner der. Likevel møtte Diep og jeg mye respekt og samarbeidsvillighet blandt våre kollegaer. Det som var så fint var at folk er lette å snakke med og hjalp oss masse med å komme i kontakt med folk som kunne svare på spørsmål og hjelpe oss på andre måter. Vi fikk masse supre møter og knyttet mange kontaker selv utenfor Telcobransjen. Utrolig vellykket tur. Vi var jo i Pakistan for å gjennonføre en marketsundersøkelse for produktet vi jobber med. Vi møtte verdens tøffeste dame. Hun som var sjefen for marketsundersøkelseavdelingen hos TP. Hun hadde bein i nesa for å si det sånn. Hun kunne gå opp til sjefen sin og si direkte om noe ikke funket og fortelle akkurat hva som var feil, foran alle. Hun fikk ting gjort, hun fikset byrå som utførte fokusgruppene og prutet heftig på prisen. Beintøff dame, og ingen turte og si henne imot.

Her er noen hotte tips for å gjøre en godt inntrykk.

1. Pakistanske klær som jeg fikk låne av en venninne i Norge, ble en liten snakkis og folk tok lett kontakt pga det. Vanlige klær funker selvfølgelig helt fint, men har man tidsbegrensninger er det best å få folk i prat så fort som mulig. Pakistanere er veldig vennlige og pratsomme. De spøker mye med hverandre på arbeidsplassen (spesielt etter kl 16). Hot tips, la alle skjørtene som går over knærne ligge hjemme. Ikke noe vits å bruke det på jobb, uten bukse under.
2. Vi hadde flaks, mens hele Norge så på VM på Ski, så hele Pakistan på World Cup i Cricket. Kjempebra mulighet for å imponere. Vi hadde en kjempehit med å avslutte alle presentasjonene med bilde av helten av cricketlaget til Pakistan, i aksjon, men teksten “Thank you”. (Det skal sies at når cricket kampene begynte var det litt færre som satt ved pultene sine, og veldig mange foran TVene)
3. Får å løse opp stemingen når man er nyankommed funker godteri kjempefint. Kjøp gjerne pakistansk godteri fordi det vet man de liker. Norsk sjokolade kan være bra, men ta med nok. Det vil være mindre poppis enn det pakistanske godteriet, men jeje. Da er det mer melkesjokolade til meg. Dette trikset visste vi ikke, men vær pakistanske kollega fra Norge gikk ut og kjøpte godteri og sa det var fra oss.
4. Diep og jeg fikk visittkort dagen før vi dro. De hadde den flotte tittlen “project manager” på dem, mest for å imponere de vi møtte. Hirarki er mye mer viktig der enn her.
5. Vær høftlig, vis respekt, og folk er ikke redd for å diskutere ting. De snakker gjerne om Islam, India-Pakistan konflikten, og andre mer alvorlige temaer, bare la dem begynne å snakke om det, for det vil de gjøre.
6. Fortell dem gjerne noe fint man har opplevd i Pakistan, som nordmenn liker de at man skryter av landet deres.

Det var høye sikkerhetsnivå hos TP væpnete vakter, metaldetektor, og bombehunder. Følte meg trygg der.

TP kontor F11 med sikkerhetsvaktene.

Kantinen var konge, super spicy mat som kostet 10 kr for buffet. Nam…

Vi var veldig heldig og fikk dra ut i felten og besøke easypaisa agenter. Telenors pengeoverføringstjenester hvor man sende og motta penger, tegne et telenor abonement, sette opp en mobil konto, betale regninger osv.

Har hatt en kjempebra erfaring med å gjøre business i Pakistan. Folk er åpne, hjelpsomme, direkte, og gjør det de sier de skal gjøre. Krysser fingrene for at jeg får kommet tilbake.

Jeg har jo søkt, vært på intervju, ikke fått jobben, søkt mer, jobbet på body shop, søkt søkt søkt. I forrige uke var jeg på make up kurs på hovedkontoret til Body Shop. Da jeg var ferdig med fargelære, skyggelegging, osv. sjekket jeg mailen på veien hjem. Da hadde jeg fått en mail fra prosjektleder fra masteroppgaven min jeg skrev på Telenor. Han sa han trengte Diep og meg for et seks ukers engasjement på et nytt prosjekt. Jeg ringte med en gang jeg kom hjem og avtalte et møte dagen derpå. Etter ha blitt vekket på natten av at garasjeanlegget i bygården ved siden av brant, politi og brannvesen over alt, Christer Falch kom tilfeldig forbi og ville se på brannen, nabodama med rosa morgenkåpe dukket opp med haveslange og ville hjelpe til og slukke, sovnet omsider, tok trikken, den tok en omkjøring, krasjet i en bil, jeg måtte betale EKSTRA 30 kr etter å ha klippet på trikken, kom jeg endelig til Telenor. Jeg hadde vært ustrategisk og spist en gigantisk frokost og fikk defor ikke ned en bit med påspandert telenor lunsj, og fikk en presentasjon av prosjektet. Det var utrolig spennende og omhandlet mange ting Diep og jeg var inneom masteroppgaven vår, men samtidig helt nytt og vi får være med å skape et prosjekt som skal gå i 2011 DØDSKULT! Vi begynner om alt klaffer 1. november. Og etter et intenship iforbindelse med mastergraden og masteroppgaven gjort hos telenor, er det deilig og få betalt for å kose oss på Telenor nesten frem til jul

Jeg fikk også en telefon fra rekruteren jeg har kontakt med ved Veksthuset i går og han hadde en stilling til meg. Skal ned imorgen og høre mer. Spennende

Når blir det hvertfall mindre body butter, sminkeprosent og julegaveinnpakning frem mot jul og mer bruk av hjernen min. ENDELIG!

Jobb Hege!

/Hege

Jeg var overlykkelig at jeg hadde kommet meg gjennom første intervjurunde, jeg hadde gjort et godt inntrykk og ble kalt inn til intervju nr to, case-intervju. Jeg har ikke vært på noen caseintervju før, og var ganske nervøs. Dagen før gikk jeg innom Tanum for å se om det var noe litteratur man kunne kjøpe for å skaffe seg litt fordel. Yes det hadde de! Wohoo.. Jeg leste igjennom boken om alle tipsene og alle de 11 potensielle businesscasene man kunne bli servert og forventet å løse. Jeg leste igjennom dem alle, tok notater, og følte meg forberedt. I tillegg lastet jeg ned en rapport av det aktuelle firma, innen for den sektoren jeg søkte på, for å lese hva de holdt på med og så jeg var super inne i både firma, stillingen og case-intervjuformen.

Dagen kom og jeg var selvfølgelig litt nervøs, jeg hadde så utrolig lyst på jobben. Jeg møtte 20 minutter før jeg skulle inn i ilden, og leste litt nervøst for å repetere. Intevjuet begynte greit, det var ikke de samme som hadde intervjuet meg første gangen. Litt sånn hvem er vi, og hvem er du snakk på starten før caset begynte.

Caset besto i å finne ut om en fiktiv nyoppstartet bank, skulle satse på å lansere en korttjenste selv, eller outsource kortdriften til et annet firma, og jeg skulle finne ut hvordan de skulle gå frem. Jeg fikk levert ut oppgaven og fikk 15 min til å “sette meg inn i den”, med relevante tall, og annen informasjon. Etter de 15 min fikk jeg mulighet til å stille spørsmål, før jeg skulle få fem minutter til før jeg skulle presentere.

Dette er tidspunktet jeg kunne ha gjort noen andre vurderinger enn det jeg gjorde. Jeg hadde lest i boken min at det var VELDIG viktig med oppfølgingsspørsmål og hang meg helt opp i det, så jeg brukte kanskje halve tiden på å forberede “relevante” spørsmål. Hadde jeg isteden gjort nødvendige utregninger, og heller prøvd å få mer oversikt på oppgaven og ta en besluttning i hva min anbefaling skulle være med en gang, hadde det gått ganske annerledes. Etter 15 min hadde jeg gjort kanskje en utregning som ikke var relevant for caset engang, og de kom inn å jeg kunne stille mine velvalgte spørsmål. Spørsmålene hadde jeg funnet litt fra boken og var helt på jordet i forholdt til det jeg skulle finne ut. Etter jeg hadde stilt mine spørsmål skjønte jeg hvor dum jeg hadde vært. Jeg hadde 5 min på å regne og det var så absolutt ikke nok. De kom inn, jeg hadde ikke tatt en beslutning en gang, og skulle presentere..

Presentasjonen gikk rett i dass for å si det mildt. Jeg tok besluttningen der og da om hvordan den fiktive banken skulle gå frem, og hadde ingenting å backe det opp med. Jeg hadde jo ikke regnet noe på de tallene jeg hadde fått utdelt. De stilte meg spørsmål som jeg måtte regne ut der og da. Flott… Da jeg var sånn halvveis tenkte jeg for meg selv, faen, nå får jeg ikke jobben. Jeg stoppet opp å prate flere ganger og mistet helt tråden. Jeg følte meg som om jeg hadde strøket på eksamen. Det var tydelig på kroppspråket til han ene intervjueren at jeg ikke gjorde det bra, og jeg visste det selv.

Da jeg kom hjem fra deltidsjobben senere på dagen, skrev jeg en ny besvarelse og sendte det inn på mail til de som hadde intervjuet meg, fordi jeg skjønte at jeg hadde gjort det helt elendig. Jeg tenkte at det kunne ikke skade. Likevel fikk jeg telefon idag som begynte med; Positivt, positivt, positivt, men negativt, negativt, du-får-ikke-jobben, “det var dumt”, ha det-klikk. Det er så kjipt, fordi jeg vet at jeg hadde vært dødsflink i den jobben, og hadde kvalifiserende utdannelse, men prestasjonen min gjorde at jeg ikke fikk den.

Her er mine råd til neste gang jeg skal på case intervju, og til andre som skal slippe å gjøre det så elendig som meg.

1) Ikke forbered deg. Hvertfall ikke kjøp en bok med konkrete forslag på hvordan man skal gå frem. Casene i virkeligheten er langt fra de generelle man får servert i en bok. Det hindrer kreativitet og magefølelsen, og jeg tenkte isteden for “Hvordan skal jeg gå frem for å løse dette?” som jeg burde, tenkte jeg “Hva sa boken at jeg skulle gjøre?”.

2) Gjør nødvendige beregninger, og forstå at “sette seg inn i caset” betyr “løs caset”.

3) Anta at man har alt for lite tid, og bruk minimal med tid på eventuelle spørsmål til intervjueren, spar dem isåfall til sist, etter man har regnet eller tenkt ut en strategi.

4) Velg en løsning, og finn begrunnelser for hvorfor det er best. Gjør det først. Begrunnelser for svaret er 100 ganger viktigere enn svaret i seg selv. Det er sannsynligvis ikke ett riktig svar.

5) Lat som man vet hva man gjør, og prøv å vær selvsikker.

Det var det jeg kom på av læringserfaringer i møte med caseintervjuet. Imorgen er en ny dag, og jeg er tilbake på startstreken.

/Hege

Ja dette er et “æres den som æres bør”-innlegg om mennesker jeg omgåes i hverdagen som inspirerer meg. Det er mennesker som enten gjør ting helt utenom det vanlige, som mange kanskje hadde rynket nesen over deres valg, men likevel lever livet på sine premisser og skaper det livet de ønsker, og mennesker som bare ved å være dem de er, bidrar til å spre glede omkring seg. Jeg minstenker at når jeg begynner å skrive kommer dette innlegget å bli litt langt. Selvfølgelig er det kjempemange mennesker i livet mitt som ved sitt nærvær beriker livet mitt. Min fantastiske kjærste Daniel, pappa som er min personlige helt, familien min, alle som jeg var på gründerskolen med, alle medstudentene mine og alle mine fantastiske venner og kollegaer. Jeg tenker på Rie, som har har fått meg veldig interessert i sopp, grunnet en nesten umenneskelig entusiasme. Malin som hopper i fallskjerm, og Anette og Maren som surfer på livets bølger

Frøken “Følger sin egen vei” Tone: Den tøffeste jeg kjenner av vennene mine, er en person som fant ut hva hennes lidenskap i verden er, og gikk for det med hud og hår. Hun sluttet i en sikker jobb i IT-bransjen etter to års erfaring, og en hard bachlorgrad gjennomført, med en god karriere framfor seg for å følge en drøm som vokste frem etter at hun skjønte hva hun ville drive med. Hennes lidenskap er trening, styrketrening og hun løfter tungt, hun skal til og med konkurrere i Stykeløft. Det er mange som rynker på nesen og kanskje tenker “treningsfreak” men hun gjør det med en sånn lidenskap at man skulle tro at hun aldri har drevet med annet. Hun er målbevisst og sterk og en konstant inspirasjon. Hun har begynt fysioterapistudiene og det er tydelig at hun elsker det, at hun har funnet sin vei i livet. Lykke til i Sydnorsk, jenta mi! Jeg tror du kommer til å løfte ræva av de andre!

Entreprenøren Silje: Dette er jenta som ikke fikk jobb, og tenkte, “faen heller, jeg begynner for meg selv!” Hun startet get-inspired.no, fikk lån i banken, produserte to treningsfilmer på norsk i Pilates og Qi-Gong. Og la inn tid, penger, skuffelse, slit, oppturer, nedturer, og er i fullstendig kontroll over sin egen arbeidshverdag og sitt eget firma. Hun har en fantastisk evne til å knytte nettverk, tenkte utenfor boksen, marketsføre, og hun har all risken på firma på sine egene skuldre i en liten alder av 25. Jeg hadde aldri turt å starte for meg selv slik som hun gjorde.  Jeg beunderer henne dypt og hun er kjempeispirasjon som turte å ta skrittet fullt ut. Kanskje jeg tørr å ha det som plan D, hvis ikke min jobbsøking går som planlangt?

Godjenta Gøril: Dette er en jente som er så positiv, at selv om hun er negativ, merkes det ikke.. Hun er verdens største solstråle! Hun skal bli mamma, og er nå ca 7 mnd på vei. Jeg spurte henne om hva hun tenkte om graviditene, fordi den kom planlagt, men ganske brått på. Hun svarte: “Mesteparten av livet er hverdager, det er ikke ferier, shopping, fester, men hverdager. Og dette barnet vil gjøre mine hverdager enda bedre”. Jeg syns er en veldig fin innstilling til livet, at det skal nytes, ikke bare i ferier, men også i hverdagen. Og det er akkurat sånn hun er, hun nyter alt, og prioriterer alltid de tingene som gir hennes liv menig. Hun er en person som alltid klarer å sette seg inn i andres situasjon på en måte som for meg nesten virker umenneskelig. Jeg er overbevist om at hun kommer til å bli en fantastisk mor og for meg vil hun alltid være en fantastisk god venn..

Bror, min helt: Min lillebror er ikke så liten, og når sannheten skal sies, er han faktisk mitt aller største treningsforbilde (jeg har selvsagt andre også). Etter julemiddagen med 25 blå ute, drar han på seg treningsklærene og løper i 45 min. Ingen andre jeg kjenner hadde gjort det! Han har valgt en yrkesvei som for mange virker uforstålig, og han jobber hardt å oppnå drømmen han også har delt med han. Han er den personen i verden med mest viljestyrke, tålmodighet, besluttsomhet, og jeg er så sjalu fordi han er så latterlig flink med penger. Jeg er jo ikke helt på jordet med penger, men bror har alltid jobbet hardt, brukt lite, spart og samtidig klarer han å leve livet.

Masterpartner Diep: Den perfekte masterpartner, møter tidlig om morgenen, har gode ideer, er like facinert av lunsjtilbudet Telenor block C hadde som jeg var. Vi jobbet perfekt sammen, dagene jeg var nede løftet hun meg opp og vis versa. Vi sang Optimist av Jahn Teigen kjempehøyt med farrisflaske microfoner når alle de andre hadde gått hjem fra kontoret og deadlinenen nærmet seg. Vi kranglet aldri, vi hadde vår måte å takle den andres ide når man ikke var helt 100% enig. “Ja, god idé, vi tenker litt mer på det…” det funket perfekt begge veier.. Hadde det ikke vært for vårt fantastiske evne til å sammarbeide og utnytte hverandres sterke sider og utfylle de svake, hadde vi aldri ha fått en A, som vi fikk. Oh yeah master of science med A på thesis. Takk for det, kjære søte deg

Løpepartner Adriana: Vi trente sammen til sentrumsløpet og du gav alt. Fra å komme fra Mexico city å kjøre overalt, for å så komme til Oslo og du måtte gå til trikken alle de 50 meteren, for  å så løpe 10 km. For en prestasjon! Du jobber hardt med alt du gjør selv om du hatt svært uflaks med noen ting. Jeg blir inspirert av ditt pågangsmot, og at du alltid gjør ting på din måte. Jeg kaller det “the mexican way”. Hver gang jeg har kommet hjem fra utlandet i det siste, har jeg sovet på sofaen din etter du har laget et magisk hjemmelaget måltid til meg:) Te quiero, mamita

Barndomsvenninnen Frøken Impulsiv, Celine: Vi gikk i samme barnehage, vi tisset i sandkassen (i en alder av fire), vi spiste hjemmelaget appelsinjuice is på pinne, vi gikk på barneskole og ungdomskole sammen, selv om du bor i England nå, har vi 90% av livet bodd 200 meter fra hverandre. Celine er fryktløs på noen ting, hun kjører bil i Oslo som om hun skulle gå tur med hunden, rett og slett fordi hun aldri har tenkt over at det er skummelt, du reiser fra alt på noen dager for å ta en master i england, og drar på ferie på andre siden av jordkloden på impuls. Å gå hjem fra byen derimot, gjør du ikke av frykt Hun har alltid godt over 25 venninner hun kan kalle nære, og jeg er heldig at jeg er en av dem. Dine initiativer som karaoke vors, kanelsbullans dag, og videokvelder med tegnefimer hvor vi ler som vi griner. Savner deg snupping, jeg tror jeg ringer deg imorgen

Stålkvinnen Miriam: Miriam har gått befalskolen, Miriam har studert fysikk, Miriam har turnert Norge med “To på tur” å holdt foredrag på skoler for å promotere realfag som en måte å takle klimaforandringene. Hun er beintøff, og ekstremt fokusert på alt hun gjør, selv når det gjelder å slappe av og ta det rolig. Hun er utrolig morsom, og vi ler mye sammen. Dessverre har Miriam flyttet til København, Danmark har vunnet en godbit der altså! Hun er perfeksjonist, og utrolig dyktig. Hun er en kjempeinspirasjon fordi hun står så utrolig på, og hun er mitt idol!

Har du noen som mennesker i livet ditt som inspirerer deg, og hvorfor? Vennligst kommentér