Da jeg stod på Changi flypass i Singapore, i sommer, tenkte jeg at jeg skulle ta med meg en bok til Malaysia. Øynene fine falt på et bok ved navn “Superfreakonomics” med den catchy undertittelen Global Cooling, Patriotic Prostitutes, and Why Suicide Bombers Should Buy Life Insurance skrevet av Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner. Jeg elsket hver side, jeg elsker logiske forklaringer på ting som for meg virker logiske, og morsomme forklaringer som ved hjelp av økonimiske beregniger på “hverdagslige ting”.. Uansett jeg måtte jo selvsagt lese orginale boken “Freakonomics”. Hvis det finnes flere som meg, som syns fun facts er utrolig morsomt og liker sammenhenger som går litt på tvers av det folk tror anbefales bøkene på det varmeste.
Igår fant jeg ut at de har laget film av Freakonomics, og jeg tenkte å slenge ut en anbefaling, både å lese bøkene og se filmen.Jeg skal hvertfall se filmen!
Siden trialeren er i HD og er litt bred for bloggen, anbefaler jeg å se traileren her!
Etter en fullført sentrumsløp, innlevering av master med toppkarakter, reise i Asia i 2 mnd i sommer, står det liksom litt stille i Heges lille verden. Jeg skal riktignok påbegynne treningen nå snart, men er labert motivert… Jeg vet liksom ikke hva jeg skal ta meg til? Noen innspill? Etter en koselig middag med Tone, tenkte jeg på å kaste meg på styrkebølgen.. Kanskje prøve å nå målet om å klare én pull-up.. Ble jo nesten litt vettskremt etter dartaften hos Rie når jente etter jente kastet seg opp og dro pull-up etter pull-up.. Følte nok jeg var en litt annen liga. Alternativt kanskje jeg sose rundt på SATS, og dra på Zumba, Piloxing, og alle de andre timene de skal begynne med. Ja, trening er en fin ting å blogge om.. Må bare komme meg på treningssenteret først.
Andre ting som gjør at min blogging litt uinspirert om dagen er at jeg er litt uinspirert. Jeg er nemlig i jobbsøkingsprossess, som faktisk er både tidkrevende og foreløpig ganske fruktløst. Fra å fullføre master med toppkarakter, til å sende inn søknad på søknad uten engang å få svar er ganske kjipt. Urk, jeg vet jo at den heldige bedriften som ansetter meg, vil få en knakende god ansatt, det er tydlig at det bare er meg, og ingen i resten av verden som vet det. Nuvel, min flaks vil nok snu, kan ikke jobbe på Body Shop for evig tid, kan jeg vel? Mottar gjerne tips om interessante stillinger som passer en helt som meg, som har en bachelor i informatikk og en master i Innovasjon og entreprenørskap, og er spesielt interessert i kommersialiseringsprosesser av teknologi og tjenester, og forretningsutvklig og innovasjonsstrategi generelt. Hello? Is there anybody out there?
Ha en fin start på høsten, jeg gleder meg til å se de fine fargene og puste inn den friske kjølige luften, regn er teit, men det kan vel ikke unngåes
Snakkes når inspirasjonen er tilbake og jeg har bekjempet dørstokkmilen og kommet meg på SATS! Tips mottas meg takk legg gjerne igjen en kommentar!
Siden jeg ikke er på reisefot om dagen, trener noe særlig eller har så veldig mye annet å gjøre enn å søke jobb, tenkte jeg skulle skrive om noe litt annet enn det jeg bruker å skrive om.
Jeg kommer nå tilbake fra en koselig kopp te hos min gode venninne Silje. Silje startet opp for seg selv for ca ett år siden og driver nettbutikken Get-Inspired.no, hun har også begynt å blogge som et supplement til nettbutikken sin (her fikk du litt reklame kjære). Vi snakket om blogging som merkevarebygging, noe som hun aktivt gjør. På veien hjem tenkte jeg over noen ting hun sa, hun hintet frempå at overskiftene på innleggene mine kanskje ikke er av de spenstigste slaget (Hva?! “Fjelltur og jobbsøking” må jo fenge hvem som helst, samt et etterfølgene langt innlegg uten bilder, dødsspennende). For meg er bloggen bare noe jeg bruker for å dokumentere ting jeg opplever, hvis noen av vennene mine vil lese det, er det flott. Jeg blogger ikke for å forandre verden, ytre meninger om krig, fred og relgion og sånn, fordi, som tittelen på bloggen, handler den om min verden. Jeg reklamerer ikke på facebook for nye innlegg jeg skriver, rett og slett fordi det er ikke så farlig for meg om 400 av mine “nærmeste” venner leser det. Jeg har ikke engang fikset Google analytics. Men likevel er bloggen verdens vindu til meg, og faktisk en del av “brandet” meg. Enten “målgruppen” er venner som leser historier om aper som stjeler mobilen min, eller om det er noen som snubler over bloggen min på jakt etter løpetips (eller en som googler meg, for å sjekke ut hvem jeg er, før de eventuelt kaller meg til jobbintervju). Så er det en del av hvordan jeg fremstår som person, primært på godt, og litt på vondt.
Ok, jeg kom ikke på noen bra måte å avslutte dette innlegget, jeg får vel lage en del 2, hvis det skulle være noe kreativt som kommer opp. Likevel, jeg kom hvertfall på en litt mer kreativ overskrift
