The world according to Hege

Torsdag var jeg på “hjemmelagetsushikveld” med en gjeng nye venner. Nye venner fordi noen av dem jeg har møtt dem kanskje bare en eller to ganger før. De er egentlig venner av Tone og det var gjennom Tone jeg ble kjent med Rie som inviterte meg. Uansett nok om det, det var utrolig koselig, selv om det var endel treningsprat kunne jeg følge godt med i samtalene selv om jeg har hatt sett svært lite av innsiden av SATS den siste tiden.

Da sushien skulle lagest fant jeg min naturlige oppgave, ikke stå i veien og hjelpe til å dekke på. Jeg har aldri laget det før og selv om de andre også var newbies de og, så det ut som de hadde skikkelig peiling. Jeg lagde ikke min egen sushi, men valgte grønnsaker som smakte digg. Agurk, avokado, paprika og et lite tips jeg plukket opp i Mexico av alle steder, filadelfiaost. Vi lagde fantastisk maki og jeg konsumerte hele to makiruller. Det var digg is til dessert.

Veggis sushi til meg <3

Bordet vakkert dekket på, her hjalp jeg til!

Kokken Kristin <3 Flinkisen

Jentene – Silje som tar bildet (veldig flatterede av meg må jeg si….) (Bildene er tatt fra facebook siden til Rie)

Jeg skal hvertfall lage sushi til Daniel og meg senere. Det så ganske lett ut, og selv om vi ikke spiser de store mengdene fisk så er det helt greit å bruke digge grønnsaker <3

Jeg var overlykkelig at jeg hadde kommet meg gjennom første intervjurunde, jeg hadde gjort et godt inntrykk og ble kalt inn til intervju nr to, case-intervju. Jeg har ikke vært på noen caseintervju før, og var ganske nervøs. Dagen før gikk jeg innom Tanum for å se om det var noe litteratur man kunne kjøpe for å skaffe seg litt fordel. Yes det hadde de! Wohoo.. Jeg leste igjennom boken om alle tipsene og alle de 11 potensielle businesscasene man kunne bli servert og forventet å løse. Jeg leste igjennom dem alle, tok notater, og følte meg forberedt. I tillegg lastet jeg ned en rapport av det aktuelle firma, innen for den sektoren jeg søkte på, for å lese hva de holdt på med og så jeg var super inne i både firma, stillingen og case-intervjuformen.

Dagen kom og jeg var selvfølgelig litt nervøs, jeg hadde så utrolig lyst på jobben. Jeg møtte 20 minutter før jeg skulle inn i ilden, og leste litt nervøst for å repetere. Intevjuet begynte greit, det var ikke de samme som hadde intervjuet meg første gangen. Litt sånn hvem er vi, og hvem er du snakk på starten før caset begynte.

Caset besto i å finne ut om en fiktiv nyoppstartet bank, skulle satse på å lansere en korttjenste selv, eller outsource kortdriften til et annet firma, og jeg skulle finne ut hvordan de skulle gå frem. Jeg fikk levert ut oppgaven og fikk 15 min til å “sette meg inn i den”, med relevante tall, og annen informasjon. Etter de 15 min fikk jeg mulighet til å stille spørsmål, før jeg skulle få fem minutter til før jeg skulle presentere.

Dette er tidspunktet jeg kunne ha gjort noen andre vurderinger enn det jeg gjorde. Jeg hadde lest i boken min at det var VELDIG viktig med oppfølgingsspørsmål og hang meg helt opp i det, så jeg brukte kanskje halve tiden på å forberede “relevante” spørsmål. Hadde jeg isteden gjort nødvendige utregninger, og heller prøvd å få mer oversikt på oppgaven og ta en besluttning i hva min anbefaling skulle være med en gang, hadde det gått ganske annerledes. Etter 15 min hadde jeg gjort kanskje en utregning som ikke var relevant for caset engang, og de kom inn å jeg kunne stille mine velvalgte spørsmål. Spørsmålene hadde jeg funnet litt fra boken og var helt på jordet i forholdt til det jeg skulle finne ut. Etter jeg hadde stilt mine spørsmål skjønte jeg hvor dum jeg hadde vært. Jeg hadde 5 min på å regne og det var så absolutt ikke nok. De kom inn, jeg hadde ikke tatt en beslutning en gang, og skulle presentere..

Presentasjonen gikk rett i dass for å si det mildt. Jeg tok besluttningen der og da om hvordan den fiktive banken skulle gå frem, og hadde ingenting å backe det opp med. Jeg hadde jo ikke regnet noe på de tallene jeg hadde fått utdelt. De stilte meg spørsmål som jeg måtte regne ut der og da. Flott… Da jeg var sånn halvveis tenkte jeg for meg selv, faen, nå får jeg ikke jobben. Jeg stoppet opp å prate flere ganger og mistet helt tråden. Jeg følte meg som om jeg hadde strøket på eksamen. Det var tydelig på kroppspråket til han ene intervjueren at jeg ikke gjorde det bra, og jeg visste det selv.

Da jeg kom hjem fra deltidsjobben senere på dagen, skrev jeg en ny besvarelse og sendte det inn på mail til de som hadde intervjuet meg, fordi jeg skjønte at jeg hadde gjort det helt elendig. Jeg tenkte at det kunne ikke skade. Likevel fikk jeg telefon idag som begynte med; Positivt, positivt, positivt, men negativt, negativt, du-får-ikke-jobben, “det var dumt”, ha det-klikk. Det er så kjipt, fordi jeg vet at jeg hadde vært dødsflink i den jobben, og hadde kvalifiserende utdannelse, men prestasjonen min gjorde at jeg ikke fikk den.

Her er mine råd til neste gang jeg skal på case intervju, og til andre som skal slippe å gjøre det så elendig som meg.

1) Ikke forbered deg. Hvertfall ikke kjøp en bok med konkrete forslag på hvordan man skal gå frem. Casene i virkeligheten er langt fra de generelle man får servert i en bok. Det hindrer kreativitet og magefølelsen, og jeg tenkte isteden for “Hvordan skal jeg gå frem for å løse dette?” som jeg burde, tenkte jeg “Hva sa boken at jeg skulle gjøre?”.

2) Gjør nødvendige beregninger, og forstå at “sette seg inn i caset” betyr “løs caset”.

3) Anta at man har alt for lite tid, og bruk minimal med tid på eventuelle spørsmål til intervjueren, spar dem isåfall til sist, etter man har regnet eller tenkt ut en strategi.

4) Velg en løsning, og finn begrunnelser for hvorfor det er best. Gjør det først. Begrunnelser for svaret er 100 ganger viktigere enn svaret i seg selv. Det er sannsynligvis ikke ett riktig svar.

5) Lat som man vet hva man gjør, og prøv å vær selvsikker.

Det var det jeg kom på av læringserfaringer i møte med caseintervjuet. Imorgen er en ny dag, og jeg er tilbake på startstreken.

/Hege

Ja dette er et “æres den som æres bør”-innlegg om mennesker jeg omgåes i hverdagen som inspirerer meg. Det er mennesker som enten gjør ting helt utenom det vanlige, som mange kanskje hadde rynket nesen over deres valg, men likevel lever livet på sine premisser og skaper det livet de ønsker, og mennesker som bare ved å være dem de er, bidrar til å spre glede omkring seg. Jeg minstenker at når jeg begynner å skrive kommer dette innlegget å bli litt langt. Selvfølgelig er det kjempemange mennesker i livet mitt som ved sitt nærvær beriker livet mitt. Min fantastiske kjærste Daniel, pappa som er min personlige helt, familien min, alle som jeg var på gründerskolen med, alle medstudentene mine og alle mine fantastiske venner og kollegaer. Jeg tenker på Rie, som har har fått meg veldig interessert i sopp, grunnet en nesten umenneskelig entusiasme. Malin som hopper i fallskjerm, og Anette og Maren som surfer på livets bølger

Frøken “Følger sin egen vei” Tone: Den tøffeste jeg kjenner av vennene mine, er en person som fant ut hva hennes lidenskap i verden er, og gikk for det med hud og hår. Hun sluttet i en sikker jobb i IT-bransjen etter to års erfaring, og en hard bachlorgrad gjennomført, med en god karriere framfor seg for å følge en drøm som vokste frem etter at hun skjønte hva hun ville drive med. Hennes lidenskap er trening, styrketrening og hun løfter tungt, hun skal til og med konkurrere i Stykeløft. Det er mange som rynker på nesen og kanskje tenker “treningsfreak” men hun gjør det med en sånn lidenskap at man skulle tro at hun aldri har drevet med annet. Hun er målbevisst og sterk og en konstant inspirasjon. Hun har begynt fysioterapistudiene og det er tydelig at hun elsker det, at hun har funnet sin vei i livet. Lykke til i Sydnorsk, jenta mi! Jeg tror du kommer til å løfte ræva av de andre!

Entreprenøren Silje: Dette er jenta som ikke fikk jobb, og tenkte, “faen heller, jeg begynner for meg selv!” Hun startet get-inspired.no, fikk lån i banken, produserte to treningsfilmer på norsk i Pilates og Qi-Gong. Og la inn tid, penger, skuffelse, slit, oppturer, nedturer, og er i fullstendig kontroll over sin egen arbeidshverdag og sitt eget firma. Hun har en fantastisk evne til å knytte nettverk, tenkte utenfor boksen, marketsføre, og hun har all risken på firma på sine egene skuldre i en liten alder av 25. Jeg hadde aldri turt å starte for meg selv slik som hun gjorde.  Jeg beunderer henne dypt og hun er kjempeispirasjon som turte å ta skrittet fullt ut. Kanskje jeg tørr å ha det som plan D, hvis ikke min jobbsøking går som planlangt?

Godjenta Gøril: Dette er en jente som er så positiv, at selv om hun er negativ, merkes det ikke.. Hun er verdens største solstråle! Hun skal bli mamma, og er nå ca 7 mnd på vei. Jeg spurte henne om hva hun tenkte om graviditene, fordi den kom planlagt, men ganske brått på. Hun svarte: “Mesteparten av livet er hverdager, det er ikke ferier, shopping, fester, men hverdager. Og dette barnet vil gjøre mine hverdager enda bedre”. Jeg syns er en veldig fin innstilling til livet, at det skal nytes, ikke bare i ferier, men også i hverdagen. Og det er akkurat sånn hun er, hun nyter alt, og prioriterer alltid de tingene som gir hennes liv menig. Hun er en person som alltid klarer å sette seg inn i andres situasjon på en måte som for meg nesten virker umenneskelig. Jeg er overbevist om at hun kommer til å bli en fantastisk mor og for meg vil hun alltid være en fantastisk god venn..

Bror, min helt: Min lillebror er ikke så liten, og når sannheten skal sies, er han faktisk mitt aller største treningsforbilde (jeg har selvsagt andre også). Etter julemiddagen med 25 blå ute, drar han på seg treningsklærene og løper i 45 min. Ingen andre jeg kjenner hadde gjort det! Han har valgt en yrkesvei som for mange virker uforstålig, og han jobber hardt å oppnå drømmen han også har delt med han. Han er den personen i verden med mest viljestyrke, tålmodighet, besluttsomhet, og jeg er så sjalu fordi han er så latterlig flink med penger. Jeg er jo ikke helt på jordet med penger, men bror har alltid jobbet hardt, brukt lite, spart og samtidig klarer han å leve livet.

Masterpartner Diep: Den perfekte masterpartner, møter tidlig om morgenen, har gode ideer, er like facinert av lunsjtilbudet Telenor block C hadde som jeg var. Vi jobbet perfekt sammen, dagene jeg var nede løftet hun meg opp og vis versa. Vi sang Optimist av Jahn Teigen kjempehøyt med farrisflaske microfoner når alle de andre hadde gått hjem fra kontoret og deadlinenen nærmet seg. Vi kranglet aldri, vi hadde vår måte å takle den andres ide når man ikke var helt 100% enig. “Ja, god idé, vi tenker litt mer på det…” det funket perfekt begge veier.. Hadde det ikke vært for vårt fantastiske evne til å sammarbeide og utnytte hverandres sterke sider og utfylle de svake, hadde vi aldri ha fått en A, som vi fikk. Oh yeah master of science med A på thesis. Takk for det, kjære søte deg

Løpepartner Adriana: Vi trente sammen til sentrumsløpet og du gav alt. Fra å komme fra Mexico city å kjøre overalt, for å så komme til Oslo og du måtte gå til trikken alle de 50 meteren, for  å så løpe 10 km. For en prestasjon! Du jobber hardt med alt du gjør selv om du hatt svært uflaks med noen ting. Jeg blir inspirert av ditt pågangsmot, og at du alltid gjør ting på din måte. Jeg kaller det “the mexican way”. Hver gang jeg har kommet hjem fra utlandet i det siste, har jeg sovet på sofaen din etter du har laget et magisk hjemmelaget måltid til meg:) Te quiero, mamita

Barndomsvenninnen Frøken Impulsiv, Celine: Vi gikk i samme barnehage, vi tisset i sandkassen (i en alder av fire), vi spiste hjemmelaget appelsinjuice is på pinne, vi gikk på barneskole og ungdomskole sammen, selv om du bor i England nå, har vi 90% av livet bodd 200 meter fra hverandre. Celine er fryktløs på noen ting, hun kjører bil i Oslo som om hun skulle gå tur med hunden, rett og slett fordi hun aldri har tenkt over at det er skummelt, du reiser fra alt på noen dager for å ta en master i england, og drar på ferie på andre siden av jordkloden på impuls. Å gå hjem fra byen derimot, gjør du ikke av frykt Hun har alltid godt over 25 venninner hun kan kalle nære, og jeg er heldig at jeg er en av dem. Dine initiativer som karaoke vors, kanelsbullans dag, og videokvelder med tegnefimer hvor vi ler som vi griner. Savner deg snupping, jeg tror jeg ringer deg imorgen

Stålkvinnen Miriam: Miriam har gått befalskolen, Miriam har studert fysikk, Miriam har turnert Norge med “To på tur” å holdt foredrag på skoler for å promotere realfag som en måte å takle klimaforandringene. Hun er beintøff, og ekstremt fokusert på alt hun gjør, selv når det gjelder å slappe av og ta det rolig. Hun er utrolig morsom, og vi ler mye sammen. Dessverre har Miriam flyttet til København, Danmark har vunnet en godbit der altså! Hun er perfeksjonist, og utrolig dyktig. Hun er en kjempeinspirasjon fordi hun står så utrolig på, og hun er mitt idol!

Har du noen som mennesker i livet ditt som inspirerer deg, og hvorfor? Vennligst kommentér

Da jeg stod på Changi flypass i Singapore, i sommer, tenkte jeg at jeg skulle ta med meg en bok til Malaysia. Øynene fine falt på et bok ved navn “Superfreakonomics” med den catchy undertittelen Global Cooling, Patriotic Prostitutes, and Why Suicide Bombers Should Buy Life Insurance skrevet av Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner. Jeg elsket hver side, jeg elsker logiske forklaringer på ting som for meg virker logiske, og morsomme forklaringer som ved hjelp av økonimiske beregniger på “hverdagslige ting”.. Uansett jeg måtte jo selvsagt lese orginale boken “Freakonomics”. Hvis det finnes flere som meg, som syns fun facts er utrolig morsomt og liker sammenhenger som går litt på tvers av det folk tror anbefales bøkene på det varmeste.

Igår fant jeg ut at de har laget film av Freakonomics, og jeg tenkte å slenge ut en anbefaling, både å lese bøkene og se filmen.Jeg skal hvertfall se filmen!

Siden trialeren er i HD og er litt bred for bloggen, anbefaler jeg å se traileren her!

Som Nike sier, Just do it

Jeg ble tipset av Rie om en blogg av en jente som skrev mange mange fine oppskrifter på god vegetar/veganmat. Denne bloggen kan du finne her. På denne bloggen står det mye om supermat og om nytten Silje (bloggeren) har ved å benytte seg av det i kostholdet. Jeg er på naturens side en liten skeptiker og avfeier ofte sånt “helsekostmat” som hippimat uten rot i virkeligheten.. Likevel, etter jeg begynte å lese bloggen ble jeg veldig inspirert. Jeg begynte å lese som smått om spirulina og andre sunne matvarer som man legge til å kostholdet for å optimalisere næringsopptaket. Supermat er noe som har foreløpig bare ligget i bakhodet og over hodet ikke har blitt noe del av min hverdag. Jeg føler meg stort sett bra, og er fra naturens siden veldig sjeldent syk.

Igår før trening hadde jeg en time å slå ihjel. Jeg gikk en tur inn på Ark på Solli plass, og på hyllen for mat, stod det en bok som jeg neste følte bare snakket til meg “Supermat” av Trine Berge og Sara Chacko. Jeg satt meg ned og bladde i den og fant ut at det var en grei liten invistering. Forfatterene av boken startet helsekostbutikken Super nature.

Da jeg kom hjem, sjekket jeg bloggen til Silje som jeg har nå flitting begynt å lese, og guess what? Hun hadde en give away på et kosttilskudd som kanskje kan begynne min implementering av supermat i kostholdet.. Og hvor var dette produktet fra? Jo fra Super nature selvfølgelig.. Jeg entrer herved konkurransen, med dette innlegget.

Så konklusjon: Jeg leser blogg, blogg inspirer, jeg kjøper bok basert på inspirasjon, blogg deler ut premier basert bok som blogg inspirerte meg til å kjøpe, jeg burde vinne