Jeg var overlykkelig at jeg hadde kommet meg gjennom første intervjurunde, jeg hadde gjort et godt inntrykk og ble kalt inn til intervju nr to, case-intervju. Jeg har ikke vært på noen caseintervju før, og var ganske nervøs. Dagen før gikk jeg innom Tanum for å se om det var noe litteratur man kunne kjøpe for å skaffe seg litt fordel. Yes det hadde de! Wohoo.. Jeg leste igjennom boken om alle tipsene og alle de 11 potensielle businesscasene man kunne bli servert og forventet å løse. Jeg leste igjennom dem alle, tok notater, og følte meg forberedt. I tillegg lastet jeg ned en rapport av det aktuelle firma, innen for den sektoren jeg søkte på, for å lese hva de holdt på med og så jeg var super inne i både firma, stillingen og case-intervjuformen.
Dagen kom og jeg var selvfølgelig litt nervøs, jeg hadde så utrolig lyst på jobben. Jeg møtte 20 minutter før jeg skulle inn i ilden, og leste litt nervøst for å repetere. Intevjuet begynte greit, det var ikke de samme som hadde intervjuet meg første gangen. Litt sånn hvem er vi, og hvem er du snakk på starten før caset begynte.
Caset besto i å finne ut om en fiktiv nyoppstartet bank, skulle satse på å lansere en korttjenste selv, eller outsource kortdriften til et annet firma, og jeg skulle finne ut hvordan de skulle gå frem. Jeg fikk levert ut oppgaven og fikk 15 min til å “sette meg inn i den”, med relevante tall, og annen informasjon. Etter de 15 min fikk jeg mulighet til å stille spørsmål, før jeg skulle få fem minutter til før jeg skulle presentere.
Dette er tidspunktet jeg kunne ha gjort noen andre vurderinger enn det jeg gjorde. Jeg hadde lest i boken min at det var VELDIG viktig med oppfølgingsspørsmål og hang meg helt opp i det, så jeg brukte kanskje halve tiden på å forberede “relevante” spørsmål. Hadde jeg isteden gjort nødvendige utregninger, og heller prøvd å få mer oversikt på oppgaven og ta en besluttning i hva min anbefaling skulle være med en gang, hadde det gått ganske annerledes. Etter 15 min hadde jeg gjort kanskje en utregning som ikke var relevant for caset engang, og de kom inn å jeg kunne stille mine velvalgte spørsmål. Spørsmålene hadde jeg funnet litt fra boken og var helt på jordet i forholdt til det jeg skulle finne ut. Etter jeg hadde stilt mine spørsmål skjønte jeg hvor dum jeg hadde vært. Jeg hadde 5 min på å regne og det var så absolutt ikke nok. De kom inn, jeg hadde ikke tatt en beslutning en gang, og skulle presentere..
Presentasjonen gikk rett i dass for å si det mildt. Jeg tok besluttningen der og da om hvordan den fiktive banken skulle gå frem, og hadde ingenting å backe det opp med. Jeg hadde jo ikke regnet noe på de tallene jeg hadde fått utdelt. De stilte meg spørsmål som jeg måtte regne ut der og da. Flott… Da jeg var sånn halvveis tenkte jeg for meg selv, faen, nå får jeg ikke jobben. Jeg stoppet opp å prate flere ganger og mistet helt tråden. Jeg følte meg som om jeg hadde strøket på eksamen. Det var tydelig på kroppspråket til han ene intervjueren at jeg ikke gjorde det bra, og jeg visste det selv.
Da jeg kom hjem fra deltidsjobben senere på dagen, skrev jeg en ny besvarelse og sendte det inn på mail til de som hadde intervjuet meg, fordi jeg skjønte at jeg hadde gjort det helt elendig. Jeg tenkte at det kunne ikke skade. Likevel fikk jeg telefon idag som begynte med; Positivt, positivt, positivt, men negativt, negativt, du-får-ikke-jobben, “det var dumt”, ha det-klikk. Det er så kjipt, fordi jeg vet at jeg hadde vært dødsflink i den jobben, og hadde kvalifiserende utdannelse, men prestasjonen min gjorde at jeg ikke fikk den.
Her er mine råd til neste gang jeg skal på case intervju, og til andre som skal slippe å gjøre det så elendig som meg.
1) Ikke forbered deg. Hvertfall ikke kjøp en bok med konkrete forslag på hvordan man skal gå frem. Casene i virkeligheten er langt fra de generelle man får servert i en bok. Det hindrer kreativitet og magefølelsen, og jeg tenkte isteden for “Hvordan skal jeg gå frem for å løse dette?” som jeg burde, tenkte jeg “Hva sa boken at jeg skulle gjøre?”.
2) Gjør nødvendige beregninger, og forstå at “sette seg inn i caset” betyr “løs caset”.
3) Anta at man har alt for lite tid, og bruk minimal med tid på eventuelle spørsmål til intervjueren, spar dem isåfall til sist, etter man har regnet eller tenkt ut en strategi.
4) Velg en løsning, og finn begrunnelser for hvorfor det er best. Gjør det først. Begrunnelser for svaret er 100 ganger viktigere enn svaret i seg selv. Det er sannsynligvis ikke ett riktig svar.
5) Lat som man vet hva man gjør, og prøv å vær selvsikker.
Det var det jeg kom på av læringserfaringer i møte med caseintervjuet. Imorgen er en ny dag, og jeg er tilbake på startstreken.
/Hege
